Velger å skrive litt mellom bildene her, for å forklare litt mer. Jeg og Yuki dro som sagt hjem til Larvik i dag, fordi jeg har studiedag på fredag og mandag. Og siden vi pusser opp i kjelleren, er vi to skikkelig i veien. Dessuten er det bare bra at hun lærer seg å flytte litt på seg! Hun har egentlig vært en engel hele turen. På NSB sjarmerte hun billett-dama i senk, så billett-dama glemte å gå ut og vifte med flagget på en stasjon. Lillepus lagde ikke en eneste lyd! Gjett om mamma her ble litt stolt!

Jeg har kjøpt ny reiseveske/bur for anledningen. Det er ufattelig flott og hendig, og er flygodkjent i tillegg. For de som lurer, så er det kjøpt på “Busters Zoo” på Haugenstua i Oslo. Jeg er utrolig fornøyd med det ennå, og det virker som Yuki ikke synes det er så skummelt, som “plastkasse-buret” hennes er.

Men det ble selvfølgelig litt kjedelig å sitte i bur. Da hadde hun holdt seg i 1 time, så forstår at hun begynte å bli litt utålmodig. Var utrolig mange mennesker som ble fascinert over henne på bussen. Var til og med noen som fotograferte henne. :P

Så da måtte jeg rett og slett slippe henne ut. Jeg håpet litt at hun skulle være redd, og sitte rolig…. Jeg kunne ikke ta mer feil av katten min. Hun var SUPER nysgjerrig, og ville helst undersøke hele bussen. Heldigvis satt en gammel ungdomsskole-venninne i setet foran meg, så Yuki fikk lov til å klatre litt mellom setene våres. (Er forresten fantastiske Timekspressen som lot meg få ha med Yukulfen på bussen) Så alt i alt gikk hele reisen på nærmere 3 timer smertefritt! Hun mjauet kanskje 7 ganger på hele turen, og opplevde INGEN “lekkasjer” :D Jeg hadde nemlig forberedt et lite krisesenter nede i sekken med ekstra håndklær og det som er.

Da vi endelig kom hjem, var hun som vanlig SUPER-nysgjerrig. Sjekket ut alt med en gang, lekte litt bajas og prøvde å rive ned litt duker og gardiner. Hun fant også dokassa med en gang og gjorde sitt. Ganske imponerende at den lille kattebabyen klarte å holde seg i så mange timer.

Nå er hun helt utslitt etter en laaaaaang og spennende dag. Så nå tenker jeg at vi kryper under dyna. God natt alle sammen! <3

Etter at jeg forstod at min gode gamle canon eos 400D, var offisielt klar for å bli gravlagt, fikk jeg kjærlighetssorg for første gang. Jeg har ikke vært meg selv på flere ganger, og har hatt mest lyst til å grave meg under dyna. Mitt kjære digitalkamera har virkelig lidd av vannskjøtsel, og følt seg oversett. Tusen takk til alle forsøk på trøst, det har varmet.

Men jeg har verdens mest fantastiske kjæreste. Jeg har sitti i flere dager, helt apatisk, og bare stirret på ulike nettbutikker, og drømt meg bort til den dagen jeg skulle vinne i lotto. Så sa verdens besteste nydeligste kjæreste (klissklisskliss.) : “Finn deg et kamera du ønsker deg, og jeg betaler”. Jeg trodde han prøvde å dra en dårlig spøk, men det gjorde han ikke! Så med hjelp av Joakim, klarte jeg å komme frem til mitt drømmekamera; Canon EOS 500D <3 (Den kan filme i HD-kvalitet også! Hurraaaaa!)

Valgte å kjøpe kameraet på Japanphoto, fordi jeg ELSKER JAPAN! Neida, det er ikke helt grunnen (bare litt). På Japanphoto man få med 4 år “idiot-forsikring”, som gjør at jeg praktisk talt kan slenge kameraet i gulvet, og få et nytt et på dagen. Yngve mente at det var noe jeg MÅTTE ha! Jeg gleder meg så! Når jeg kommer tilbake fra Larvik, ligger det kanskje og venter på meg!

Forresten, så kom pappan min på lyn-kjapp besøk i dag, mellom alle møtene hans. Så nå gleder jeg meg bare enda mer til å komme hjem! <3

Atsjoooo! Hei alle sammen! På grunn av kaldt og vått høstvær,massiv oppussing, som resulterer i støvdøden og med en liten dæsj STEINULL-topping har jeg klart å pådra meg noe som er en skikkelig deilig blanding av astmaforkjølelse-ellerno! Men hva gjør vel det, når jeg har en herlig samboer? Smak på ordet..samboer! Ringer det ikke fint? Uansett, min kjære sambo-kjæreste (nå fikk jeg lyst til å danse av en eller annen grunn), fikset meg varm kakao, så nå er alt bra igjen.

Jeg har forresten bestemt meg for å dra hjem til Larvik fra torsdag til mandag, og jeg tar med meg Yuki. Litt av grunnen er at jeg ikke har vært hjemme på vel 4-5 uker, og har et lite snev av hjemlengsel. Dessuten føler jeg og Yuki oss bare i veien, mens de pusser opp her. Særlig fordi astmaen min protesterer like høyt som en gal panikkslagen hest, og fordi Yukipus risikerer å bli spikra på veggen om hun ikke passer seg. Så blir spennende å ha henne med på tog og buss i flere timer. Dere får følge med til torsdag, og se hvordan det går!

Bilde: Ukjent. Googla det bare frem :3

Har forresten bestemt meg for å bytte ut Hello Kitty-kiguen min med denne drakta. Siden Yngve er skikkelig SW-fan, og egentlig ikke helt fan av alle mine rosa dubeditter, har jeg kommet frem til et kompromiss! Tror dere han vil like det? :P